PUST tok bokstavelig talt pusten fra elevene ved Frogn vgs

Imponerende prestasjoner fra de inspirerte og lekne sangerne i det norske vokalsekstettet PUST     ¨

Det blir stille i salen. Elevene har endelig satt seg til rette i den store kantinen. Den stille og dempede stemningen blir med ett brutt av en sterk og vakker klang. Elevene ser seg rundt, og øverst i trappen står en dame, en av de talentfulle sangerne i PUST. Men hun er ikke den eneste, de seks medlemmene av denne gruppen lager de vakreste lyder, og stemningen er til å ta og føle på. 

Gruppen PUST, som består av Anne Hilde Grøv, Camilla Susann Haug, Elisabeth Anvik, Jostein Hasselgård, Håvard Gravdal, Mads Iversen og Espen Helgor, presenterer stemmeprestasjoner av ett helt nytt nivå,  og med sin nytenkning og stemmelek er det ikke vanskelig å leve seg inn i de fantastiske sangene. PUST ble en gruppe i 2003, og har siden den gang etablert seg som en av de ledende vokalgruppene i Norge, og resten av Norden- samt fått anerkjennelse og priser i utlandet.

Som de presenterte tidlig under konserten, har de alle ulike "roller", da det kommer til stemmebruk, og med alle disse vokalende blandet- skapes en vakker balanse av toner. Spesielt, orginalt, nyskapende, og på toppen et herlig samarbeid, er ord jeg vil bruke for å beskrive denne vokalopplevelsen. 

Evnen til å involvere publikum manglet heller ikke. En av åtti- tallets store helter og hennes sang, Cindy Lauper- Time After Time, var kjent for mange, og var en av de sangene som imponerte mest, med strålende applaus som følge. Det var også duket for en sang"battle" helt til slutt, der elevene ble delt inn i to grupper, og skulle være på hvert sitt lag. Elevene var engasjerte, og igjen var de vakre sangprestasjonene ikke til å motstå. 

Kort oppsummert en eventyrlig, helnorsk og nyskapende sangopplevelse jeg sent vil glemme. 

Kantinematen, for dyr, eller?

Publisert 17.01.2012 - 16.42 - Karoline Brimi


Vi i Norge er så heldig at de fleste videregående skoler har en kantine. Noen er kjempefornøyde med sin kantine, imens andre derimot- ikke like fornøyd.. Og sånn vil det nok alltid være. Både lærere og elever har sine meninger om maten, og jeg har fått tak i to elever i 2. klasse på skolen, med stikk motsatte meninger. Er maten på Frogn verdt pengene, eller... ?


Frogn er en fin og ryddig skole, og dette samme gjelder kantinen. Den er renslig, har et variert men samtidig sunt utvalg. Kantinen har som nevnt et stort utvalg, da man kan spise salat, rundstykker, toast, grøt/nudler/spaggeti, knekkebrød.. Kantinen har også en spesiel rett, eller "godsak" valgte dager i uken, og dette kan være vafler, kaker av ulike slag- eller pølse, taco o.l. Det er mye positivt med vår flotte kantina som forstått, men når det kommer til prisene på maten derimot, er meningen svært splittet. 

Ragnhild Reberg går andre året på Frogn, og er svært positiv angående kantinen.

"Jeg personlig syntes at kantinen har et bredt utvalg av mat, og maten er i tillegg god og sunn. Jeg liker salaten spesielt godt, og syntes vi elever ved Frogn vgs burde være fornøyde med at kantinen faktisk er så fin, selger så god mat og at vi har et stort utvalg av ulike matvarer. Jeg syntes ikke maten er noe spesielt dyr, og at den i så fall absolutt er verdt pengene."

Adam Rusnak derimot, har et ganske annet syn på hele situasjonen

" Jeg syntes ikke maten i kantinen er spesiel god, og jeg syntes i tillegg maten er alt for dyr. Utvalget er ikke det jeg ønsker, og tar som regel med matpakke i stedet for å kjøpe mat i kantinen."

Som vi ser er det altså store uenigheter ang maten, og dens pris, så hva må gjøres? 

Kanskje du som elev ved Frogn videregående skole vet akkurat det? Hva som skal gjøres? Ta i så fall kontakt med representantene for elevrådet, så kanskje alle vil få sine ønsker oppfylt. Hvem vet? Noe som hvertfall er sikkert er at det er en interessant sak og mange meninger i spill.

NYHETSKRITERIENE

Det finnes ulike typer aviser, noen som kan kalles et riksmedium (vg.no, dagbladet.no), og andre som derimot er mindre igjen, og dekker typiske lokalsaker (oblad.no, amta.no). Jeg vil i denne teksten finne frem en typisk nyhetssak for vg.no, og en typisk nyhetssak for oblad.no, analysere disse ut ifra det som kalles nyhetskriterier, og sist men ikke minst finne ut likhetene og ulikhetene. Er det de samme nyhetskriteriene som vektlegges i en lokalavis som en riksavis?

På vg.no fant jeg en sak som lenge har vært omtalt i mediene, og da ikke uten grunn, nemlig Utøya- tragedien den 22. juli. Vg er kanskje den nettavisen som har omtalt tragedien mest, og har til og med en egen link som heter Terrorangrepet 22/7. På denne siden kan du finne alle artikler og alt som noengang er skrevet om denne hendelsen på nettsiden.

Den linken jeg valgte ut er følgende: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10075432 , med overskriften: 
- Kan bli aktuelt med tvangsinnleggelse av Breivik

Agnar Aspaas og Terje Tørrisen skal vurdere Breivik på nytt

Artikkel handler som lett forstått etter overskriften, om at den første vurderingen av Breivik ikke var god nok, det var mye usikkerhet på om resultatet var noe man kunne stole på. Det har nå altså, i følge denne artikkelen, blitt bestemt at han vil bli vurdert igjen, denne gangen av andre personer, med andre perspektiver for en mer fullstendig rapport.

Det har blitt laget ulike nyhetskriterier for at man lette skal kunne analysere ulike nyhetssaker, samt finne ut hva som kan blir sett på som en «ordentlig» nyhetssak. Disse kriteriene er fort oppsummert; Konflikt, viktighet, eksklusivitet, identifikasjon, sensasjon og aktualitet.

Saken jeg har funnet kan man på en måte si inneholder en konflikt, ved at noen mener den første vurderingen av Breivik holdt i massevis, og at det ville bli slitsomt å nok en gang skulle blåse opp saken, mens andre mener det var bra det ville bli en vurdering selv, fordi de selv var usikker på om den første dommen var riktig. Vi kan på mange måter si det er en konflikt mellom to parter. Viktigheten i denne artikkelen er også til de grader til stedet. Saken er enda svært relevant, og flesteparten er interesserte i å høre om fremgangen i denne terrorsaken. Når det kommer til eksklusivitet, vil jeg ikke si denne saken har et slikt preg på seg. Denne nyheten som blir presentert her, er noe som mer eller mindre er mer allment, og noe ikke kun vg.no har skrevet om, men også dagbladet.no, samt andre store aviser. Når det kommer til identifikasjon, som handler om å «kjenne» seg igjen i nyheten, vil jeg si at denne nyheten dekker dette i stor grad. Denne saken er allment kjent i hele Norge, og også store deler av verden. Sensasjon, handler om nyheten er oppsiktsvekkende eller ei, og jeg vil ikke si denne nyheten er til noen grad oppsiktsvekkende. Noen ble kanskje overrasket, men selve tematikken om å kjøre i gang en ny vurdering av Breivik, er en diskusjon som har foregått over medier en periode, og ikke noe som var spesielt oppsiktsvekkende. Og til slutt, må vi se på aktualiteten, og om nyheten er aktuell, noe jeg vil til stor grad si at den er!

Den andre nyheten jeg har valgt, er en nyhet jeg fant i den lokale nettavisen oblad.no, og jeg valgte ut følgende:

http://www.oblad.no/nyheter/20-beboere-evakuert-etter-branntillop-1.6715767 , med overskriften:

20 beboere evakuert etter branntilløp

Artikkelen handler enkelt og greit om en brann i en blokk midt i sentrum av Ski, som en et nokså lokalt sted i henhold til avisen.

Jeg vil ikke si nyheten har noen særlig konflikt, men jeg vil derimot si at den kommer inn på den såkalte viktigheten, som er et av nyhetskriteriene. Jeg vil ikke si nyheten eier eksklusivitet, den er langt fra eksklusiv, men identifikasjon er noe jeg vil si denne nyheten medbringer, ettersom avisen forteller om hendelser som skjer i nærmiljøet, vil jeg regne med at de vil finne det interessant. Når det kommer til sensasjon, er det litt av dette i nyheten. Det er overraskende og litt skummelt med brann, men jeg vil likevel ikke si nyheten er helt sensasjonell. Da det kommer til aktualiteten, mener jeg den absolutt er aktuell. Dette er en hendelse som har skjedd nylig, i en sentral by i følge avisen.

Vi ser ved dette at det er en del ulikheter, samt noen likheter. Vi kan se at på vg.no, den riksdekkende avisen, er det flere kriterier som er oppfylt, enn nyheten ved den lokale nettavisen. Dette er et godt tegn, da den riksdekkende nyheten vil rekke frem til flere mennesker, enn den lokale nyheten. Den riksdekkende nyheten er også nyhet om noe som omhandler flere mennesker, og ikke kun de i nærmiljøet til den enkelte.

Grunnen til at begge disse har blitt nyheter, nyhetskriterier eller ei, har mye med at begge nyhetene er aktuelle, og betyr noe for vedkommende som leser det. 

A picture says more than thousand words

Det er sant som ordtaket sier, i de fleste tilfeller, sier bilder mer enn tusen ord. 

Vi fikk i oppgave å dra rundt på skolen, finne motiver og ta to ulike bilder. Det ene fotografiet skulle gi et tydelig budskap, i mens det andre fotografiet skulle det ligge en historie bak. 

Det første jeg tenkte på da jeg skulle fotografere et bilde som skulle vise et tydelig budskap, var at jeg skulle ta et bilde som for meg, viser noe mange sliter med til tider (noen hele tiden), men som ikke er like mye snakket om. Ensomhet. Følelsen av at ingen forstår hva du går gjennom, hva du føler, hva du tenker... Ikke nødvendigvis fordi du ikke har venner, familie og andre støttende personer rundt deg, men fordi den følelsen bare kommer snikende på noen ganger. For noen er dette ett større problem enn andre. Til og med de som virker mest selvsikre, gjør det godt på skolen og har et over gjennomsnittlig godt liv, sliter med denne følelsen fra tid til annen. Bare husk du er ikke den eneste. Det var akkurat dét budskapet jeg ville frem med, ved dette første bilde. 

Vi har lært ulike måter vi kan komponere bilder på, og ulike virkemidler som er vanlige å bruke. Det finnes også ulike måter å analysere et bilde, og en måte vi har brukt litt hittil i Medie- og informasjonskunnskap, er å analysere bilde denotativt, konnotativt og assosiativt. 

DENNOTATIVT: en jente, står ute i skogen og ser seg rundt.
KONNOTATIVT: dette er et bilde av en jente som på noen måter kan se litt trist ut, men samtidig håpefull ut. I en tilsynelatende trist skog, lyser solen opp hele jenta, og dette skapet et litt hyggligere inntrykk av jenta. Lyset skaper håp.
ASSOSIATIVT: Dette er et bilde av en jente på vei til å bli voksen, lyst blondt hår, med ett litt undrende uttrykk i ansiktet. Glad? Tvilende? Lei seg? Hun er kledd opp i en høst/vinterjakke, og står i en skog, som blir lyst opp av soloppgangen. Solen gir hele bilde et utrrykk av håp

Jeg har nå tatt for meg bilde der jeg skulle få frem et klart budskap. Nå skal jeg vise et bilde der det ligger en historie bak. 

Det er ingen hemmelighet at jenter er eksperter på baksnakking og uteholding. Det er ikke mye galt en jente skal gjøre, før hun er "hatet" av resten av venninnegjengen. Livet til en jente, og da spesielt i 16-19 års alderen er ikke alltid en dans på roser, og det var dette jeg skulle prøve å illustrere med dette bilde. Fotografiet viser en jente som sitter i skolegården, alene, spiser lunsj og ser forsiktig bort mot de andre. Føler seg alene og uteholdt. Jeg skal nå analysere dette bilde på samme måte som jeg gjorde med det forrige:

DENOTATIVT: Jente, sitter i noe som kan ligne en skolegård og spiser et eple.
KONNOTATIVT: Dette er et bilde av en jente, ung jente, med blondt hår og et usikkert blikk. Hun sitter alene, og virker ikke særlig komfortabel med dette. Hun speider utover, og retter blikket mot en spesiell plass i skolegården.
ASSOSIATIVT: Dette er et bilde av en jente, sytten år og virker usikker på seg selv. En kan tolke bilde på den måten at hun virker ensom, utestengt av jentegjengen, og er nødt til å spise lunsj alene. Hun virker utilpass med situasjonen hun befinner seg i, kanskje derfor hun gjemmer seg i et folketomt område av skolegården?

Det er ingen hemmelighet at bilder alltids blir litt finere med redigering. Noen bilder er selvfølgelig finest naturlig, men med litt redigering, blir det fine i bilde ofte fremhevet (hvertfall i følge meg selv). Her har dere bilder som viser fotografiene før, og etter redigering:

Bilde med budskap før og etter redigering:

Bilde med historie, før og etter redigering:

Filmanalyse av The Truman Show

Regissert av Peter Weir    Utgitt 5 juni, 1998   Truman Burbank spilt av Jim Carrey   Lengde 103 min

Truman smilende i kjent stil

The Truman Show er en film som omhandler en realityserie med samme navn. Truman Burbank (Jim Carrey), er en godsinnet og særdeles glad mann, som lever et fint liv i den vel og merke fiktive byen Seahaven. Truman, som på alle måter tror han lever er nokså normalt liv, lever rett og slett i en by full av statister, skuespillere og roller. Han er nemlig ufrivillig og helt uviten hovedrollen i serien om han selv, som blir sett verden rundt; tjuefire timer i døgnet.

I denne filmanalysen skal jeg gå inn på litt av oppbygging til filmen, spesielt symbolikken som er brukt, trekke paralleller med denne filmen og andre tv-serier/ filmer som er aktuelle nå med mye av den samme konseptet, og til slutt drøfte rundt livet til Truman, og hvordan det ville vært annerledes om han hadde levd i den virkelige verden. Jeg vil også gjennom denne filmanalysen finne ut hva regissøren vil få frem, altså budskapet. Turman ble adoptert inn i en verden med statister og skuespillere, men hvordan ville livet hans vært annerledes om det ikke var iscenesatt?

Truman lever et godt liv i den ikkeeksisterende byen Seahaven. Denne fiktive byen ligger i den velkjente filmbyen Hollywood, og laget i tilsynelatende et av verdens største filmstudio. Truman er en gjennomsnittlig normal kar, med en fast jobb og en snill kone. Han gjennomgår den samme rutinen hver dag, og sier velkjente ting hele verden gjentar etter han: Truman: Good morning! Nabo: Good morning! Truman: And in case i don´t see you; good afternoon, good evening and good night! Truman er den eneste som ikke vet at livet hans er basert på et 24- timers realityprogram. Livet hans blir fanget med tusenvis av kameraer, i alle vinkler, hele døgnet rundt. Alle tv-seere ut i verden vet alt om han, kanskje til og med mer enn det han vet om seg selv.

Alt han foretar seg til annenhver tid blir filmet. Men etter alle år, nærmest uten mistanke, begynner han å fatte at noe ikke er helt som det skal. Filmen følger den typiske Hollywood dramaturgien, der spenningen stadig bygger seg opp, til det når et slags klimaks. Spenningen i denne filmen begynner særlig å bygge seg opp etter at en lyskaster plutselig faller ned fra himmelen. Etter dette, skjer det mange merkelige hendelser etter hverandre. Faren, som tilsynelatende skulle vært død for 20 år siden, kommer tilbake som en uteligger i Seahaven (øya som forøvrig ellers ikke har et stort antall uteliggere), men blir plutselig fjernet av «tilfeldig» forbipasserende. Spenningskurven klatrer seg sakte oppover, og da Truman klarer å komme seg unna kameraenes innsyn en natt, og tar seilbåten over havet tross for vannskrekken han har hatt siden han var liten, er det dét punktet i filmen jeg vil bruke det velkjente amerikanske uttrykket point of no return på. Dette er en såpass graverende hending, at resten av filmen farges av dette vendepunktet. Dette er også scenen før det store klimakset. Reisen over havet vekk fra Seahaven, blir den første ikke-forutsette scenen på mange år.

Det finnes flere tydelige plotlinjer, handlingsforløp som hender side til side, i filmen- og disse utspiller seg til ulike tider. Selve filmen er vel og merke en plotlinje, med tanke på at dette er et virkelig liv som utspiller seg i en tv-serie, som en helt annen verden følger nøye med på. Gjennom hele handlingsforløpet, og hele tiden mens vi er i Truman sin verden, hører hans meninger og følger med på hans handlinger, kommer det også etterhvert blikk fra utsiden, der vi kommer inn i huset til folk fra forskjellige land, som ser akkurat det samme. Dette er altså en handling som foregår parallelt i to verdener. Et annet eksempel som vel og merke er hentet ut fra filmen, er scenen da Truman uttrykker sin mistanke til sin bestevenn, Marlon, om at alt ikke er som det skal. I filmen er dette en fin scene, der hans bestevenn gjennom alle år snakker om at han aldeles ikke har noen grunn til denne mistanken, og at når han kan stole på Marlon, så er det jo ingen grunn til at han skal slutte å stole på alt og alle. Parallelt med denne scenen, går vi tilbake til virkeligheten, og ser at det er regissøren av denne realityserien er den som setter ordene i munnen til Marlon ved hjelp av en mikrofon og en ørepropp. Er dette ment som et tegn på å vise hvor falskt liv Truman virkelig lever?

Lyden har alltid en stor funksjon i alle filmer. I denne filmen er lyden lagt opp slik at den skaper stemning, enten om den er munter eller trist, og det er brukt ikke- deigetisk musikk, altså musikk som kun kan høres av seere. I starten av filmen og utover spilles det mye lystig og klassisk musikk, mens i senere scener, er ikke musikken fult så munter. Lyden er hele tiden underveis brukt på en slik måte at den passer hver scene perfekt, og skaper stemningen som er ment. Et eksempel fra en scene der det er brukt flere «hjelpemidler» for å sette stemning, er den scenen der Truman og faren møtes etter 20 år fra hverandre. En trist, men samtidig lykkelig melodi blir spilt høyt idet de klemmer hverandre. Det er tåke rundt dem, og dette er også med på å sette stemning til scenen.

Som jeg nevnte innledningsvis er det mange symboler i denne filmen. Byen Seahaven blir sett på som det "perfekte" stedet, der alt bare en fint og godt, som derfor på mange måter kan sammenlignes med det harmoniske Edens hage. Man kan trekke andre paralleller mellom disse to stedene også, for de har nemlig begge en hersker som bestemmer alt, der Edenes hage ble styrt av Gud, og Seahaven blir styrt av regissøren av realityshowet Christof. Navnet Trumaner også er symbol jeg har lyst til å bringe frem. Navnet Truman, blir til norsk oversatt med Ektemann, en ekte og oppriktig mann. Navnet er bestemt bevisst som et symbol på at selve mannen som bærer navnet er ekte, og tross alt den eneste med en ekte personlighet i hele showet.

Selv om denne filmen er laget for et par år siden kan vi lett trekke paralleller mellom denne filmen, med realityserier som blir sendt i beste sendetid den dag i dag. Passende eksempler til dette er både serien Paradise Hotel og serien Big Brother. Mennesker stengt inne på et sted, kameraer overalt, replikker.

Truman levde separert fra den virkelig verden, og ble født inn i en by omringt av falskhet. Gjorde dette at han ikke levde et verdig liv? Ville livet hans vært så mye bedre om han hadde vokst opp som en normal gutt i en normal by? Hvordan ville egentlig livet hans vært om det ikke var iscenesatt? Truman vokste opp i en by der alt var veldig lett og tilgjengelig. Han fikk aldri oppleve det å måtte ta valg selv, for alt ble bokstavelig talt lagt i hendene hans. Det måtte jo det, da jenta han senere gifter seg med i filmen allerede har fått rollen som konen hans. Med tanke på at han slapp å tenke mye selv, og på en måte seilte litt gjennom livet vil få det til å virke som han levde et lett liv. Men hva veier egentlig tyngst? Leve et lett liv, eller et virkelig liv? Vi alle vet at i den virkelig verden vil man oppleve svik og avslag, ting Truman slapp å oppleve Seahaven. Men så er det jo dette som skaper menneskers verdier og væremåte, så Truman fikk da på den måten ikke bygget seg opp disse verdiene.

I sluttscenen av filmen, der Truman står ved en exit dør, og står mellom valget å bli i falske Seahaven eller dra ut og starte et nytt liv i den virkelige verden, velger han å gå gjennom døren. Dette er er budskap om at det å leve et ekte, realistisk liv med følgene det medbringer, uansett hvor trygg man ville vært uten, er det beste. Leve et liv med mennesker man har bygd ekte relasjoner til og mennesker man virkelig kan stole på. Jeg mener også at denne filmen er lagd litt etter tanken på at vi mennesker, og jordkloden er del av noe så mye større en det vi egentlig aner. 

Da jeg først så filmen, var jeg ikke helt sikker på om jeg likte den eller ikke, men etter all denne refleksjonen i etterkant, har både interessen og positiviteten min for denne filmen økt. Den har et fint budskap, og er absolutt en film verdig å se. 

KILDER jeg har brukt i denne filmanalysen:


http://thorbor.wordpress.com/2010/01/31/filmanalyse-the-truman-show/
Mediefaglig blogg, funnet 07.11.11

http://wikipedia.no/
Brukt til å linke ordforklaringer; "Dramaturgien", "Point of no return", "Edens hage", funnet 08.11.11

http://annelinesmedia.wordpress.com/2010/01/31/filmanalyse-the-truman-show/
Annelines Blogg, funnet 07.11.11


http://slideset.blogspot.com/2009/03/filmanalyse-truman-show.html
John Otto, funnet 06.11.11

http://www.google.no/
Bruk av bilde, funnet 09.11.11

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Truman_Show
Informasjon om regissør, utgittsdato etc, funnet 07.11.11

BILDEANALYSERING

DENOTATIVT: Dette er bilde av en jente, som sitter på gulvet og holder hendene sammen.

KONNOTATIVT: Dette er et bilde av noe som kan være en trist gutt, i sammenheng med at han holder armene foran ansiktet og lener seg til en vegg. Dette bilde har også en tekst, der det står at uansett hvor vanskelig livet kan være til tider, er det viktig å tenke at dette er noe alle går gjennom en gang, og sist men ikke minst: hvor viktig det er å være sterk. 

ASSOSIATIVT: Dette er bilde av en liten, søt og glad jente. Hun virker glad, men samtidig litt tvilende. Hun har blitt kledd opp i fine klær, og med et stort perlesmykke som nærmest dekker hele henne. Øynene hennes lyser. Hun virker lykkelig.

Classmate Pål Neraal

Hvilket forhold har du til media generelt?


Jeg er hver dag inne på nettsider som facebook.com, vg.no og jeg var også med på en del reklame-
filmer da jeg var liten.


Hvorfor valgte du media som en programfag?


Jeg er veldig glad i å ta bilder og redigere film, og så på dette som en god mulighet til å få gjort dette.


Siden du er glad i å ta bilder, hva liker du best å ta bilder av?


Jeg er veldig glad i å ta bilder i naturen, og liker også å ta portrettbilder. 


Hva kan du tenke deg som fremtidig jobb? Noe innenfor dette faget?


Jeg har et stort ønske om å bli fotograf.


Du ønsker jo å bli fotograf.. Hvor finner du inspirasjon til å ta bilder?


Jeg får mye inspirasjon av naturen, andre mennesker, og andre fotografer.


Du sier du blir inspirert av andre fotografer, har du noen spesiell du ser opp til?


Nei, det er egentlig flere. Spørs mye utifra hvilke slags bilder jeg skal ta!


I hvilken setting liker du best å ta bilder i?


Som jeg har nevnt før, er jeg veldig glad i å ta bilder i naturen, og liker å ta bilder som er "clean", bilder der mennesker ikke merker at jeg tar bilde av dem, så bilde med en gang blir mer naturlig. 


Så et siste spørsmål: I hvilken grad har media påvirkning på livet nå?


Holde kontakt med venner, lese nettavis og generelt holde meg oppdatert.